Ull er tull og bambus er gull??

Med fare for å sette sinnene i kok med overskriften min i dag... Er dette riktig? Det kommer helt an på hvem du spør. Jeg elsker ullundertøy, ullsokker, ullvotter og ull i alle ender fordi det varmer og isolerer og klør ikke...hos meg. Spør du 6-åringen min får han hysterisk anfall og akutt kløsyke om jeg kommer med det deiligste ullundertøyet, så han mener definitivt at overskriften stemmer. Og på en eller annen måte er denne kløsyken av ull fryktelig smittsom, så nå sier også lillemor at ull klør...

Derfor gikk jeg i høst til innkjøp av bambus-stoff i metervare hos et finsk firma som heter Myllymuksut. Bambus er et fantastisk stoff som varmer som ull i kulda, men som kjøler i sommervarmen sies det. Nå gjenstår det å prøve denne påstanden da. En ting er iallefall sikkert; at påstanden om at det kjennes som silke mot huden stemmer, for ungene elsker det!

En body str 56 i deilig bambus.

Fram med symaskinene...JA du leste riktig, jeg har flere (litt flau) men jeg har 5 stk som står på geledd på sybord og sybenker rundt i den lille håndarbeidshula mi som er overfylt av garn og pinner, stoff og symaskiner, og gubbens fjernstyrte fly og Quad-helikoptere. Men jeg skulle jo ikke vise dere rotrommet mitt... (det kan jeg vise dere når jeg har rydda). Jeg skal vise dere klær sydd i deilig bambus!

 Go'gut'n her får som skrevet hysterisk anfall av ullundertøy. Til nød kan det fortsatt gå an å bruke stilongser laget av merinoull, men ikke snakk om at han vil ha gensere på seg. Men vi bor i trøndelag, og selv om det er spådd en mild og snøfri vinter (håper det blir skiføre jeg da) er det jo kaldt lell. Og særlig til disse små som har uteskole en hel dag, og som løper rundt og blir svette for så å sette seg ned med matpakken.... Da er egentlig ull gull, men nei...så derfor sydde jeg en bambustrøye til han, den er deilig og myk og varm! Og han vil bruke den!! Hurra!!

I tillegg klipte jeg ut en hjelmlue som jeg sydde sammen, og den har han blitt så glad i så den er produsert i mange farger og i flere eksemplarer. For det må jo være flotte gaver? Lua er på plass, og du slipper at det trekker i nakken og blåser i halsen! Lua er klipt etter en hjelmlue gubben kjøpte da han drev å kjørte moped til/fra jobb på vinterstid i sine yngre dager! Genial passform, og lett å forminske/øke størrelsen på. Disse passer til barn fra 4 år og til lekne gutter (og jenter) på 90+.
Det finnes flere der de kommer fra, og det er bare å ta kontakt om noen ønsker å kjøpe en lue!

Jeg har også sydd en annen type hjelmlue, som har en bedre passform for de minste barna. Go'gut'n her sa at denne var for barnslig, men det tror jeg var stoffet...

Men selv om de lærde strides om ull klør eller ikke er det jo ingenting som kan måle seg mot skikkelig gode ullsokker!! Selv 6-åringen måtte innrømme at mammas siste strikketøy var gull!! Ullsokker i dobbelt alpaca falt i smak.. "mamma..dette må jo være verdens aller beste sokker!" Hurra! Og vettu hva?? Han brukte dem rett på huden! Uten noe sokk under! Jeg sa:"her gutten min, jeg har strikket sokker i alpaca til deg...."  Forstå det den som vil, kanskje kløsyka har gitt seg??

Ha en strikkefin kveld! 

Det skal jeg, med griselabber (syltelabber) og et ørlite glass øl!!

SKOLETUT !!

Tenk! I morgen har vi en liten kar som skal begynne på skolen!! Jeg synes sannelig ikke det er lenge siden jeg tumlet hjem fra fødestua i halvkoma med en liten bylt i armene. Men nå er altså dagen her! Og det er en stor stor dag hvor vi må gjøre ordentlig stas på go'gut'n vår! Det som var spennende da jeg begynte på skolen, det å være med å kjøpe ny skolesekk og flott penal er ikke lenger så aktuelt. Her vi bor får alle førsteklassinger orange sekker. Og penal er ikke ønskelig på skolen fordi det distraherer ungene! De er visstnok mye mer distre nå for tiden enn det vi var (haha)...

Så da var det store spørsmålet, hvordan skal vi gjøre denne første skoledagen så spesiell som mulig slik at den blir husket som noe positivt og godt? Jo svaret vi kom opp med var SKOLETUT! Jeg fikk ideen av en flott kollega som kommer fra Tyskland. Der har ungene, visstnok i over 200 år, gleder seg til denne skoletuten ved skolestart, og hun kunne fortelle at nå var den introdusert i Norge. Skoletuten er et stort kremmerhus som vi fyller med alt en kan tenkes å trenge til skolestart. En førsteklassing trenger jo ikke all verden, men litt bokbind, navnelapper, lim, tape, saks, viskelær, blyanter og linjal er jo alltid kjekt å ha.

I tillegg pakka vi oppi ei lommelykt og en hengelås. Hvorfor hengelås?? Jo av den enkle grunn av at han i lang tid har ønsket seg sin helt egen hengelås. "Hva skal du ha den til da gutten min? Vet ikke jeg mamma, det er bare artig å ha en hengelås!" Det ramla sannelig oppi en bitteliten godtepose også, samt et hefte med klistremerker med hans navn på.

Den nye blå matboksen fikk ikke plass oppi skoletuten, så den må han få ved siden av. Så får mor arve hans gamle røde matboks!

Så gjenstår å se hva morgendagen bringer! Jeg gleder meg iallefall til å vekke han, og å gi han skoletuten!

Så gruleder jeg meg (for å sitere Karsten i Karsten og Petra) jeg meg til å følge den lille karen vår til hans aller første skoledag, og starten på resten av hans liv. Tenk så heldige vi er!!

Som perler på en snor..

Selv om jeg har fått en smule sy-dilla i det siste, strikker jeg fortsatt mye! Jeg blir så fasinert av alle de vakre sjalene som det finnes mønster på rundt omkring, og jeg synes det er ekstra stas når jeg får strikket inn perler i disse sjalene. På Ravelry er det utrolig mange flotte mønstre på slike sjal. Og de er faktisk ikke så veldig vanskelig å strikke dersom man kan følge et diagram. Jeg har strikket et sjal som heter Heaven Scent fra Boo-Knits. De har mange vakre sjal i "kolleksjonen sin". Jeg strikket mitt sjal i et tynt silke-merino garn 190m/25gram. Så mitt ble nok litt mindre enn originalen.
 Jeg brukte litt i underkant av 50 gram garn, og kunne med fordel strikket det større, men man lærer så lenge man lever!

Jeg er ikke sikker på hvor mange perler som gikk med, men jeg valgte mørke-grå glassperler fra Panduro. De satte jeg inn i arbeidet underveis med heklenål nr.0,5. Det gjorde seg med kontrast i perlene. 

Et annet sjal jeg har strikket på de siste dagene er et sjal som heter Olive Garden. Sjalet ble vakkert ferdig, men jeg kunne ønsket at jeg hadde lært å lese mønsteret før jeg begynner strikkejobben... Eller kanskje var det like bra, for mulig det ikke ville blitt noe sjal da! Hvorfor? Jo fordi sjalet skulle strikkes i riller med hullrader frem til selve mønsteret. Å ja, riller er jo ikke noe problem! Neida det er bare det at i stedet for å strikke riller hvor alle pinnene var rettstrikk, skulle alle pinnene strikkes VRANG!! 

Men duverden så glad jeg er for at jeg strikket det, for det ble fint synes jeg!!

Det eneste jeg angrer på med dette sjalet er at jeg skulle så gjerne valgt perler i kremfarge. Jeg valgte blanke perler, og de kom helt bort, dessverre! Så jeg tror jeg skal strikke et til, for jeg har blitt litt kurert for vrang-skrekken min!

ikke enkelt å se perlene her nei...

Men nå er jeg igang med et nytt sjal! Dette er et sjal som kom som mysterie mot halloween i høst. Det kom et "hint" i uka til sjalet var komplett.

Det ble aldri så jeg strikket det da, men tok frem mønsteret igjen nå. Morticia er navnet, og her skal det brukes ca 1000 perler tilsammen! Og jeg tør vedde på at når slutten er nær har jeg sikkert en million masker på pinnen!!

Vel vi får se, det er skikkelig artig strikking, og fortsettelse følger...

Men nå? NÅ skal jeg ut å danse i sola i lag med mine To små svaler!

Så skal jeg strikke litt å da!!

Ha en strikkefin solrik dag!

Fordi vi fortjener det!

Når gammelt blir til nytt..

Sist jul fikk lillemor her et forkle som hun er blitt veldig glad i. Det er sydd av beinet på en gammel dongeribukse, og på "magen" er det et Hello Kitty-utklipp fra en gammel genser. Jeg mistenker sterkt at det er Hello Kitty'n som gjør forkle så populært. Jeg tenkte at det måtte jo gå an å "kopiere" denne ideen..
Jeg fant frem noen gamle dongeribukser, som av en eller annen merkelig grunn har krympet i skapet!! og begynte med stor iver! Men jeg innså raskt at jeg ikke hadde noen gensere å klippe i stykker som kunne pynte "magen" på forklærne som jeg hadde tenkt å sy..

Så da var gode råd dyre skal jeg si deg! Eller ikke så dyre da, for jeg har en fantastisk onkel med en broderisymaskin... Jeg tenkte at jeg kunne ha oppskriften til Vaniljemuffins på "magen" på forklærne. Disse er gode, og lettvinte å lage, og mine to små svaler på snart 4 og 6år lager de med kun litt hjelp. Jeg skrev ned oppskrifta og sendte på MMS til Stedtler Design, som onkelen min driver...Simsalabim! i posten kom fine oppskrifter! Akkurat i den størrelsen jeg hadde bestilt!! HURRA!! og Tusen takk!

Bevæpnet med skråbånd, stoffrester fra min storhetstid som Quilt- og aplikasjons-syer og de broderte oppskriftene fra min onkel har jeg nå sydd 4 forklær!

Et er sydd uten lomme, mens tre er sydd med lomme. Jeg tror nok jeg best liker de med lomme, så hvordan jeg ikke forsto det før det første (uten lomme) ble gitt bort er en gåte..

På Søstrene Grene fant jeg fine pakker med muffinsformer og pynt til en billig penge, og tenker at dette må jo bli flotte gaver...

Vel nå er kvelden omme for gamle damer.. Håper du kan dra nytte av dette tipset, med eller uten oppskrift.

Nå skal jeg strikke bittelitt før loppekassa fanger! Ha en riktig strikke-sy-fin påske!! Fordi vi fortjener det!!

Så var det gubbens tur..

Og du trodde vel nå, at siden jeg var i "sy-dilla-humør" så hadde han fått hjemmesydde boxere?? Haha ser det for meg, i ekte leopardmønster! Men neida, han er heldigvis forskånet enda... Men han har endelig fått en jakke som har ligget uferdig lenge. Det er sikkert 1 år siden jeg var så godt i gang med den jakken, og måtte rekke opp nesten hele bolen fordi den av en eller annen merkelig grunn krympet mens jeg strikket den!! Vel så tok jeg mot til meg og strikket den ferdig da her over jul...

Men med mønsterstrikk frem og tilbake, ble det MANGE tråder å feste! Og det å feste tråder er jo dessverre heller ikke min sterke side, så den ble liggende...




Men nå, NÅ er den endelig ferdig!! Den ble da ikke så verst? Eller hva synes du? Dette er et dropsmønster, som egentlig skal strikkes i Drops Alaska, men jeg valgte å strikke jakken i Drops Nepal, fordi jeg liker det garnet bedre. Jeg er etter endt jobb fornøyd med genseren, men ikke med mønsteret, for ermene ble for smale, så de måtte jeg rekke opp igjen... Og hadde jeg strikket den en gang til (hvilket jeg IKKE skal da den skal strikkes frem og tilbake). Ja da skulle jeg ha lagt opp færre masker til vrangborden nede på bolen, og dermed unngått å felle masker når selve glattstrikkinga begynner. Men så lenge gubben er fornøyd, ja så ble den vel bra! 

Og av restegarnet ble det
luer! En til gubben, og en til go'gutten! Også luene er dropsmønster! Raske luer å strikke, og gode luer å ha på!

Så det var da endelig godt jeg rakk å få det ferdig nå som vintersesongen er på hell. Men da har de noe godt å varmt å se frem til når høst og vinter igjen melder sin ankomst om (forhåpentligvis) mange mange måneder!!

Siden jeg har fått skikkelig sy-dilla, må jeg strikke opp litt av garnlageret mitt.. For da blir det lettere å argumentere med kjøp av stoff til å sy av.. Ikke det at jeg trenger å argumentere så veldig for jeg har en fantastisk mann som støtter mine hobbyer 110% selv om det er litt rot rundt meg innimellom... Men som sagt jeg prøver å slanke garnlageret, og med litt over et nøste babymerino er det ikke mye man får til.. Men jeg fikk til en vest. Denne er strikket i str 6 mnd.

Vel jeg har noen få (altfor mange) uferdige prosjekter på pinnene, og selv om jeg i kveld hadde tenkt å sy litt, rakk jeg heldigvis ikke Stoff og Stil-butikken, så da skal pinnene bli godt brukt, mens symaskina får stå.

Jeg skal iallefall kose meg!!

Ha en superfin kveld! Hva enn du gjør,

så må du kose deg!!

Se min kjole!

Jeg har visst fått sydilla!! Og det var med en smule skrekk i blikket gubben spurte om jeg skulle skaffe meg et like stort stofflager som garnlager... Men det må sies at han allerede har søkt litt på ebay for å finne stoff til meg... Men der er SÅ artig å sy igjen!! Sydde mye for 100 år siden, og har et uant lager av små stoffbiter til applikasjon og quilting... men nå er det liksom det å sy klær som har satt seg litt under huden på meg da! Så får vi se hvor lenge det varer... Jeg strikker fortsatt altså :)

Her om dagen hadde jeg lillemor meg meg på Stoff og Stil-butikken, og hun var fast bestemt på to ting! Hun hang nesten fast i dette stormønstrede stoffet med kattepuser, sommerfugler og lam på. "Jeg vil ha kjole mamma!" Javel... Problemet var at det andre hun var meget bestemt på var at kjolen skulle være denne... En etasjekjole som ikke egnet seg særlig godt til det stormønstrede stoffet...

Vel, begge deler ble innkjøpt, før tålmodigheten tok slutt og vi måtte skynde oss ut til gutta i bilen...

Jeg brukte litt av mønsteret til etasjekjolen, og brukte litt fantasi... og simsalabim! En kjole som absolutt ble stilig til tross for mors skepsis underveis... Kanskje man skal høre litt mer på disse kidsa? Og det beste av alt?? Den var jo så kjapp å sy, iallefall når jeg var ferdig med den hersens klippinga!

Men jeg kunne jo selvfølgelig ikke stoppe der! Er du gal, sygleden bobler over, og jeg har jo nesten ikke tid til å lage middag!! Måtte jo prøve etasjekjolen å... Men så for meg at den kanskje trivdes best i bomulls-stoff! Vel tålmodigheten tok slutt før jeg rakk å kjøpe det da vi var på Stoff og stil, så jeg dro med meg gubben på en gåtur til byen! Men vettu hva?? I Norges 4. største by-sentrum var det vanskelig å oppdrive beklednings-stoffer!!! Men på Panduro fant jeg noen søte stoffer jeg kunne bruke...
Disse to kjolene var litt mer arbeidskrevende enn den første, men duverden så søte de ble når de ble ferdige!!

Og med ei lita frøken som gliste fra øre til øre når hun så kjolene så ble mor glad! Og nå har jeg igjen vært på Stoff og Stil da... så får tiden vise!

Du får ha en strikke-hekle-syfin kveld. Det skal jeg!

Fordi vi fortjener det!!

Gråtass i ny drakt :-)

For noen uker tilbake fikk jeg en melding fra en venninne med spørsmål om Gråtass-genseren... Kunne jeg strikket en genser til 3-åringen hennes? Det burde da vel ikke være noe problem, for jeg har jo strikket endel av disse genserene, og de er artige å strikke. Hun hadde ønsker om andre farger enn originalen for gutter, og jeg skulle få "frie" tøyler... Jeg synes selv, at jeg til tross for å være "analfabet" med farger, traff ganske godt. Men jeg må innrømme at jeg fikk god hjelp i butikken, og var veldig i tvil underveis i strikkeprosjektet..


For å skape tydelige kontraster valgte jeg å sy attersting rundt traktoren og gjerdet med mørkegrått ullgarn, som jeg delte i to for at det ikke skulle bli for tykt. Dette var mer arbeidskrevende enn jeg hadde tenkt, men det "gjorde" genseren synes jeg, som var så heldig å se den både "før og etter".

Gutten ble iallefall glad! Jeg fikk et herlig bilde hvor han gav genseren en god klem, og det sier vel mer en 1000 ord? Hurra!!

Nå har jeg pakka veska mi med matpakke (og bittelitt garn) 

og tar en tur på hospitalet for å tilbringe natten med mine fantastiske kollegaer!

Du får ha en strikkefin lørdagskveld!

Skomaker bli ved din lest!

Det er virkelig noe i det uttrykket altså! Jeg har igjen gått litt ut av komfortsonen med den strikkebobla jeg lever i, og over i en gammel hobby. For ca 100 år siden sydde jeg en god del klær til meg selv, ja jeg sydde egentlig ganske mye. Har vært innom det meste tror jeg.. applikasjon, lappeteknikk, quilting... Men, altså, i min storhetstid som skredder, gikk jeg til anskaffelse av en overlock-maskin... Det er så lenge siden at det fulgte med en VHS-kassett med instruksjoner!! Den ble sett en gang, jeg sydde litt, knekte ei nål og så dabba den interessen av etter å ha sydd noen altfor trange topper uten mønster...

Men etter å ha lappa diverse ullstilongser x antall ganger med strikka-lapper, og blitt lei av det.. fikk jeg tips om "ull på rull" fra Janus, tenkte jeg at det måtte jo være enklere å sy nye stilongser enn å sitte å lappe alle disse hullene.. Så jeg fikk ånden over meg, bestilte en haug med janus-ull og dro frem den "nye" maskina mi! Hvis man ser bort ifra at jeg brukte en dag på å tre maskina, og skjønne innstillingene, gikk det superkjapt å sy stilongser til småtrollene!! Du verden så artig det var!

Jeg klipte ca etter de stilongsene de har fra før, forlenga beina litt, sa noen fantastisk "fine" ord mens jeg plagdes litt med å få på ribb nederst.. og SIMSALABIM!! Tenkte egentlig å sy mange, men nå er sesongen for ull snart over har jeg tenkt! Så jeg pakka bort ulla (skal ta den frem til høsten-jeg lover)...

Heldigvis måtte en av mine kjære søstre ha skyss til Stoff og Stil , og der fant jeg litt som også jeg kunne sy litt av... Jeg var veldig i tvil om det spraglete "godteristoffet", men duverden som det slo an til lillemor her! Genserene jeg sydde til dem var artige og raske å sy, men det er såå kjedelig å klippe...
Min fantastiske overlock fiksa alle sømmene som en lek, til og med halskanten ble bra!

Men så kom det som førte til overskriften på blogginnlegget. Jeg måtte jo legge opp de ermene og selve genseren... Selve genseren gikk da ganske greit, selv om det ser ut som om jeg har fyllekjørt med symaskinen! Stoffet var en smule levende..
Ermene derimot!! #!*# Jeg sydde gensere i str 6 år, og kan ikke forstå hvordan man klarer å legge opp babyermer!! Symaskinfoten fikk jo nesten ikke plass inni ermet, og det vridde seg og... Jeg ble veldig enig med meg selv om at jeg ikke er noen skredder.. og at jeg ALDRI skal sy en genser til i hele mitt liv...


Men vet du hva som er bra??? Ungene ble kjempeglade! Og de ser jo ikke hvordan sømmene er :) Og vet du en ting til??
Jeg har allerede klipt delene til en ny genser!!
Så nå kan jeg ikke skrive mer, for jeg skal SY!!

Trallalalala!!!

Ha en sy-strikkefin kveld da, 

det skal jeg!!

Fordi vi fortjener det!

Fredagskos! "Morsan-Pizza"

Hver fredag (så lenge vi ikke har arbeidshelg) Lager vi hjemmelaget pizza til kveldsmat ilag med kidsa! De vil veldig gjerne hjelpe til, og det er artig. Vi prøver jo ulike varianter, men favoritten, og den vi stadig kommer tilbake til er den vanvittig gode "morsan-pizza" som gubben sier! Mitt første møte med den er for snart 20 år siden, for meg er det svigermors pizza, og DEN er GOD!  

Har du lyst på oppskrifta sier du? No problem"


Hjemmelaget pizza: 
Deig:
4 1/2 dl hvetemel (jeg har noen gang lura i litt grovt)
1 1/2 dl lunkent vann
2 ss olje
1/2 ts salt
1/2 pk tørrgjær, eller 25 gr fersk gjær.

Bland, elt godt og hev til ca dobbelt størrelse.


Pizzasaus:

3 rause spiseskjeer setersmør (ikke smeltet og ca 1/2 pk av den på bildet!)
1 glass tomatpure ca 180-200gr.
3/4 finhakket løk (eller etter smak)
1 ts salt
1/4 ts pepper
1-2 ts oregano
1-2 ts bassilikum
1/2 ss sukker.

Sausen er helt rå!! Den varmes., men må ikke kokes. Den får en litt mektig smak! Selv blander jeg alt og rører det sammen før jeg tilsetter løken, og varmer det litt mer.

 Gubben elsker å smake på sausen med stekt kjøttdeig og revet ost!

Vi kjevler ut Pizzadeigen, enten på bakepapir, eller som de siste gangene vi har laget pizza.. rett på plata! Hvorfor rett på plata?? Jo fordi jeg har teflonhjerne og glemmer å kjøpe bakepapir!!
Hva skal du ha på pizza'n?? hva liker du da? stekt kjøttdeig, mais, revet ost, champignon, soltørkede tomater i små biter (i sausen), pepperoni (kjempegodt!!!), ananas...kylling... revet ost, kun fantasien setter grensene her altså!
Pizza'n stekes etter svigermors oppskrift på 200 grader (over/undervarme) midt i ovnen i ca 20-30 min.... Men med mitt tålmod setter jeg ofte opp varmen til 220 gr, varmluft og steker til den er ferdig... Prøv deg frem du! Jeg steker den gjerne litt ned i ovnen for jeg liker litt sprø bunn...

Vil du ha et tips sier du? Hmm... JA! Pizza'n er kjempefin å fryse! Gjør ferdig alt, men vent med osten.. Halvstek og frys. Når du vil bruke den så ta den opp, tin den, ha på revet ost og stek den! Perfekt til bursdager! eller hva?


Å vettu hva?, når pizza'n er ferdigstekt og vi skal nyte den... HUSK hvitløk! Rens mange båter hvitløk, press på fatet ditt og ta litt ferskpresset hvitløk på hver pizzabit! Kidsa her liker pizzadressing også!

Ble pizza'n god??
Ja i kveld ble "morsan-pizza'n" som vanlig veldig god!
Så god at go'gut'n her kom opp å bare måtte ha en bit til for å få sove! (han hadde jo bare spist 3 store biter fra før:)

All ære til mi kjære svigermor for ei oppskrift som har fulgt gubben og meg i 20 år,

og som er like populær den dag i dag!(den har jo fulgt min mann siden han var barn).

Tusen takk, jeg gleder meg til restemat i mårra!!

Noe godt til kvelds?

Lillemor her er ikke akkurat noen stor fan av brødmat, så det byr ofte på utfordringer å få henne til å spise kveldsmat. Hun er glad i grøt, men vi går liksom litt lei av det! Vi har prøvd både matmuffins og havrevafler med hell, men i kveld var det altså klart for noe nytt. Havremuffins! Jeg søkte litt på nettet og fant like mange oppskrifter som det er garn-nøster i lageret mitt (og DET er mange det!) så her var det bare å velge og vrake. Mange inneholdt epler, men det hadde jo selvfølgelig ikke jeg. Men vi har blåbær, masse blåbær, for mormor er flink å plukke bær. Og så hadde vi banan!

Oppskriften er som følger:
80 gram smeltet smør/margarin.
1 1/2 dl melk
3 dl lettkokte havregryn
1 1/2 dl hvetemel
2 egg
1 dl sukker (jeg hadde bare rørsukker og det funka det!)
1 ts bakepulver
blåbær og banan, men du kan bruke raspet eple, bringebær og hva du vil ha.

Jeg blanda alt i en bolle og fresa litt med håndmikseren for å få alt blandet og klumpfritt. Så hadde jeg i mosa banan og blåbær. Jeg brukte en halv banan, men neste gang skal jeg bruke mer banan og mindre sukker, for bananen gir en god søtning. Jeg brude rørt blåbæra forsiktig inn, men jeg er som kjent ikke verdens mest tålmodige, så jeg brukte håndmikseren og fikk en blålilla røre. Men hva gjør vel det??

 Vips så var det klart. 225 grader i ca 15 min midt i ovnen. Vi hadde litt hastverk som vanlig når vi har hjemmebakst, så vi spiste de første litt varme (brennvarme) Da var de litt bløte, men når de ble kalde var de faste og gode!! Og jeg tror det ble suksess. Go'gut'n her spiste 7 (!) stk til kvelds, og de var mektige altså! Til og med gubben likte dem!


Nå når alle er gode og mette, og kidsa er vel i seng, 

skal mor frem med strikketøyet igjen!

For det er med pinner og ikke slikkepott jeg trivs best!

Ha en strikkefin kveld!