Hverdagsengler...

Som kronisk syk er jeg dessverre altfor ofte i kontakt med helsevesenet som pasient. Jeg trives best på den andre siden av helsevesenet, som sykepleier. Men noen ganger så må jeg "bite i det sure eplet" å innse at jeg trenger hjelp. Systemisk Lupus er en lunefull sykdom som du blant annet kan lese mer om her:) Men nå var det jo ikke meg og min "elendighet" jeg skulle skrive om i dag!!

Jeg skulle jo skrive om de hverdagsenglene som finnes i det norske helsevesenet. For de finnes!! Og en av disse hverdagsenglene jobber på kontoret hos min fantastiske fastlege. Denne hverdagsengelen er noe helt for seg selv. Hun møter meg som pasient med en helt unik omsorg. Hun viser en enestående evne til å tilrettelegge og gjøre det beste for pasienten, og hun viser meg stor respekt som menneske. Hun møter meg alltid med tålmodighet og varme, være det seg om jeg kommer til kontoret eller ringer "å maser". Og det er ikke bare til meg hun er slik, for jeg har hørt den fine måten hun møter andre pasienter på også. Måten hun utøver sitt virke på er til inspirasjon også for en utålmodig sjel som meg, og jeg tenker ofte på henne i mitt eget møte med pasienter.

Så lurer du sikkert på hvorfor i all verden jeg har rota inn bilder av et nytt sjal i alt dette. Men det vettu! Det er fordi, at etter at denne hverdagsengelen nok engang har stilt opp for meg og hørt på "klagesangen" min. Ja da tenkte jeg at jeg så gjerne ville gi noe tilbake, og jeg er ikke så flink med "store ord", men strikke det kan jeg! (synes jeg iallefall selv)! Så derfor måtte det bli et sjal til henne. Sjalet heter egentlig Quite Continental og finnes her! Men siden jeg skulle gi det til en hverdagsengel så fikk sjalet det navnet av meg.

 Sjalet har jeg strikket i garnet Silk fra iceyarns , det er noe tynnere enn originalgarnet, derfor valgte jeg å strikke to rapporter av den ene mønsterdelen (del 2). Sjalet er pyntet med 763 blanke perler. På dette sjalet prøvde jeg en, for meg, ny måte å felle av sjal på. Strikkede picoter. Dette gav en flott elastisk kant, som gjorde litt utav seg. Hvis du vil vite hvordan det gjøres kan du se her!

Nå skal gaven pakkes pent inn, go'ungene i seng. 

Og jeg? Jeg skal sette meg ned med en spidermangenser som jeg tegner og strikker, og ikke minst rekker opp innimellom.

Ha en strikkefin kveld!!

Fordi vi fortjener det!

Min største utfordring!

Dette vakre sjalet er nok min hittil største utfordring som "strikke-kjærring". Ikke fordi det var strikketeknisk vanskelig, men fordi det skulle strikkes inn 982 perler!! 982 perler er tålmodighetsarbeid, og jeg er som sagt like tålmodig som en unge på julaften!! Men den aller største utfordringen med dette sjalet var nok blokkingen. Jeg brukte halvannen time og millioner av knappenåler (føltes iallefall slik), og som du ser feilberegnet jeg plasseringa litt så jeg havnet utenfor kanten.

Sjalet kom jeg over i en av mine "tømmehodetfortanker-timer". Dvs, mens jeg sitter og surfer rundt på nettet etter spennende prosjekter. Det var lagt ut som et "mysterie-KAL". KAL betyr "knit-along" så vidt jeg har forstått, og det betyr å strikke sammen. At det var et mysterie, ville si at vi en gang hver uke i fire uker fikk tilsendt en ny del av mønsteret. Jeg hadde med andre ord ikke peiling på hvordan sluttresultatet ville bli!! Spennende!!

 Jeg synes resultatet ble ganske så flott jeg! Sjalet er strikket i garnet Jaipur Silk Fino, som består av 100% Morbærsilke. Et deilig garn. Det gir ikke noe elastikk i strikketøyet, men tyngden i garnet sammen med alle perlene gjør at sjalet faller meget pent når det bæres.

 Perler kjøpte jeg på Panduro, og en og en perle ble tredd på maska, der den skulle sitte, med heklenål og en stor dose tålmodighet.

Så hva skulle jeg så gjøre med sjalet? Jeg tenkte å beholde det selv, men kom vel ganske raskt frem til at det ikke var "helt meg" så det ville bli liggende i et skap. Selge det?? Aldri i verden ville jeg selge noe jeg har lagt så mye tid, arbeid og kjærlighet i. Iallefall ikke dette.

 Så da ble det riktige at en av de flere kvinnene i min familie jeg setter stor pris på, og er så glad i skulle få det i bursdagsgave. MAMMAN min!! Hun har riktignok ikke bursdag før i november, men da jeg fikk henne til å prøve det, glitra det i øynene hennes!! Hun kler blått og sjalet var som strikket for hennes skuldre! Så derfor fikk hun det i dag!!
HURRA!

<3

Hvis Du vil strikke sjalet heter det Renaissance Shawl,

 og oppskriften finner du her:)

Lykke til! Jeg tror jeg etterhvert skal strikke flere....

Men ikke nå, for nå skal jeg kose meg med et annet sjal.. 

Kidsa er i seng, gubben ser fotball...

Og da er det tid for lydbok og strikking!

Ha en strikkefin kveld! 

Fordi VI fortjener det!

Bæste sin "Cutie"

En uke før jeg gikk ut i sommerferie ringte min kjære farmor, som aldri "har vært" farmor i ord, men mi "Bæste". Bæste hadde et spørsmål... Om jeg kunne strikke en jakke til henne, en jakke hun hadde blitt forelsket i fra et ukeblad. Jeg holdt jo på å ramle av sofaen! Bæste som jeg har spurt om strikkeråd, som lærte meg sammenmasking, og som har lært meg så mye annet! Som jeg ser opp til... Så skulle jeg strikke en jakke til henne??? JA selvfølgelig ville jeg det, men jeg ble jo skjelven av prestasjons-angst! Som sagt så gjort, selv om det er vanskelig å hoppe etter Wirkola, så hoppa jeg!! Garn og pinner ble funnet frem. Mønsteret heter "Cutie" <3, og i tillegg til å ha vært i et ukeblad finnes det her:) Bæste ville gjerne ha jakken i svart, så slik ble det!

Jakken var rask, og artig å strikke, og målet om å ha den klar til jeg skulle reise på ferie, ble nesten nådd. Jeg dro med meg jakken gjennom fire uker på campingferie i Danmark, men de siste omganger og montering ble ikke fullført før vi satt i bilen på vei fra Kristiansand og hjem! Med matte sorte knapper med en gullrand ble Bæste sin "Cutie" komplett! Og hun var iallefall glad og fornøyd da hun ringte etter å ha fått den i posten! Artig å glede!

Men du? Nå må jeg strikke litt...

Ha en strikkefin kveld!

Fordi VI fortjener det!

Hallooo...

Du verden, her er det lenge siden noen har vært... Iallefall skrevet noe. Men velkommen tilbake!!

Hva skal man ha som unnskyldning for det altfor lange oppholdet?? JO, en laang deilig sommer med fire uker på campingtur i deilige Danmark. Der spiste vi faktisk verdens største is!! Det er vel ingen hemmelighet at vi ikke klarte å spise opp isen som bestod av ikke mindre enn 5 kuler is, guf og flødebolle! Vi storkosa oss, og har allerede begynt å glede oss til neste års sommerferie, for "DET ER deilig å være norsk i Danmark!"

 Med deilig ferie, og familiekos, ble det lite strikking i sommer i grunn. Men hva gjør vel det når man har verdens beste håndarbeid i lek med to små? Vel litt fikk jeg da strikket. Jeg begynte før sommeren på noe som het "Summer mystery shawl 2013" Dette var en gruppe jeg fant på nettet, og en gang hver uke i 4 uker fikk vi en ny del av sjalet som skulle strikkes. Dette var et spennende prosjekt siden jeg overhodet ikke hadde peiling på sluttresultatet! Ferdig blokket synes jeg sjalet ble riktig så pent.

Helt nederst på sjalet skulle det strikkes inn små perler, og selv om det egentlig er litt av et tålmodighetsarbeid "gjorde det" sjalet på en måte. Sjalet var hele tiden tiltenkt en kjær kollega/leder som gikk av med pensjon denne sommeren. Synes det passet så godt med navnet "summer mystery" siden hun sluttet midt på sommeren, og siden jobben jeg har i dag var et mysterium for meg den gang for 100år siden, da jeg var på jobbintervju hos denne kvinnen, og fikk den! Sjalet ble iallefall godt mottatt, og da blir jo jeg så glad så glad!

Og nå... nå skal jeg snart strikke videre på et annet mystery shawl, men først må jeg smelle sammen ei "blautkak" til go'gut'n som i morgen får hele barnehagegruppa si på bursdagsfeiring! Tenk, den lille gutten vår er blitt 5 år!!

Men du? Ha en strikkefin kveld da! Fordi DU fortjener det!