Å glede en venn...

I dag har jeg vært trøtt for lillemor her i huset proklamerte høylydt at; "biiilllle, vil biiilllle på mine biill" det vil si at hun vræla etter Ipad'n klokka 4 i natt for å spille på det hun mener er sitt spill. Jada, jeg vet at jeg selv har gitt henne lov å spille på den, og hun er superflink, men IKKE klokka 0400!! Det tok litt tid før raserianfallet gav seg kan en si:) Hun var likevel knallblid i morges, og smilte lurt når jeg nevnte nattens episode:) Da vi satt ute i trøndersommeren med 12 grader og spiste grillmat kom en kjær og god venninne innom. Vi skravla litt og jeg er helt sikker på at jeg var ganske så kort og gretten! Jeg fortalte at jeg lurte på om jeg skulle anskaffe sykkelsete eller sykkelvogn for å få med meg de to små svalene mine rundt på litt tur i sommer. Det er jo ikke akkurat noen hemmelighet at jeg er nokså makelig og dårlig trent så en sykkelvogn vil bli tungt i tillegg til at go'gut'n sykler selv (med støttehjul). Så sa hun: "har du en stjerneskrutrekker?" Spør gubben sa jeg! Så skrudde hun av sykkelsetet sitt og monterte på min sykkel!! Jeg skulle FÅ sykkelsetet hennes!!! Tenk deg det! I dag snille venninna mi gleda du en venn noe så helt utrolig!! Du gleda meg mer enn jeg kan få satt ord på, og særlig da jeg så hvor glad lillemor ble! Hun ville jo ikke utav setet engang! Du gleder meg hver gang vi er sammen, og du kan det virkelig: Å glede en venn!! Tusen tusen takk for at du er den du er! Jeg er så glad jeg har deg:)