Når kjerringa gjør ting hun ikke helt kan...

 Her for en god uke siden skulle vi i bursdag til to småjenter som vi er så glade i. De skulle feire 3-årsdag og jeg var egentlig fornøyd med å ha hjemmestrikkede nissevotter og gode ullsokker i pakkene deres. Vottene er strikket i PT sitt blånisse-rødnissegarn, og for ikke å få de for hardt tovet våtet jeg dem og brukte tørketrommelen til toving. Da kunne jeg stoppe prosessen akkurat når jeg synes de var passe fine. Dette trikset lærte jeg av en god kollega etter å ha tovet ihjel 10 par votter som skulle vært julegaver for et par år siden.

Men så kom altså dagen! 3-årsdagen, og pakkene så slunkne ut. Da kom jeg på at jeg hadde noe ferdigklipt stoff liggende som egentlig skulle bli sommerkjole til lillemor her samt en gave. Iveren var stor i vår da jeg var på stoff og stil og handlet, men så etter å ha sydd en (i annet stoff) ble jeg av en merkelig grunn litt lei. Vel det kunne jo ikke ta såå lang tid å frese sammen disse kjolene med symaskina?? Jeg brukte vel ca 4 timer inkludert en rekke mindre egnede ord mens jeg forsøkte å få skråbåndet til å ligge pent. Men jeg kunne se at det var lenge siden jeg har sydd klær (sydde mye for mange år siden). for det så ut som om jeg hadde fyllekjørt med symaskina! Var ikke så veldig mange rette sømmer der kan jeg si. Det endte til og med opp med at jeg måtte skru ned farta på symaskina for å få det penere, for jeg tråkker på pedalen som om det skulle gjelde livet! Men de ble ikke så ille til slutt tror jeg. Jeg ga de iallefall bort, og i går så jeg den ene lille frøkena i kjolen og det var stas! Nå skal jeg plassere meg selv i sofaen med lydbok og 4 strikkeprosjekter som skal bli ferdige i dag! Ha en strikkefin dag, det skal jeg!