fredag 17. april 2015

Dag 4/5... Mat kan også være håndarbeid..


Deigen får et strø mel før heving.
Ja det er sant at mat kan være ordentlig håndarbeid, men da tenker jeg vel først og fremt på disse vakre kakene enkelte tryller frem. Min matlaging derimot er definitivt ikke noe avansert håndarbeid, men det var det jeg hadde tid til i dag. For jeg har nemlig sovet mange timer i dag for å være best mulig rustet til nattvaktshelga som nå står for dør. Det er koselig å kunne kose seg litt på jobb sammen med gode kollegaer om det er tid til det. Men i en travel intensivavdeling er det ikke alltid vi får til å sitte sammen å spise, uansett er det artig på kunne glede gode kollegaer med en liten go'bit! Og nå er det skikkelig lenge siden jeg har gjort det, så i dag måtte det skje igjen! Valget falt på en ostekringle som bare er helt utrolig god (selvskryt er den beste skryten, er det ikke?) Det som er genialt er at det gjør ikke noe om den spises varm eller kald.

Oppskriften på Ostekringle:
400 gram hvetemel
150 gram margarin
ferdig hevet...
1 pakke tørrgjær
2 dl melk 
2 egg 

Smuldre smøret i melet, ha i en pakke gjær og bland. Varm melken og visp inn 2 egg. Bland egge/melkeblandingen i melblandingen. Tilsett mer mel dersom nødvendig for å få en smidig deig.
La dette heve til dobbelt størrelse under plast. 

Imens deigen heva sydde jeg ferdig noen luer jeg hadde hatt liggende ferdigklipt, og som skal være med på jobb.. Stoffene her er fra By Christina, og de to damene og snømannen er blitt meget populære. Håper disse faller i smak hos mottakerne også..




Men vi må jo ha noe inni ostekringla også?
Her kommer det:
400 gram revet hvitost (kan godt bruke mindre)
1 boks picnik skinke eller liknende, skåret i terninger.
1 purreløk som du finsnitter
1 boks champignon i skiver
salt, pepper og hvitløkspulver.

Du kan jo også bruke mais, paprika, fetaost... bare slipp fantasien løs.
Jeg ruller deigen til en avlang pølse og kjevler den flat. Så legger deg på skinka, purreløken, soppen og osten, det spiller egentlig ingen rolle hva du legger på først.
Pakk inn fyllet så det blir som en lang rull og legg det som en hestesko på plata (for å få plass)

Stekes på 200 grader, midt i ovnen i 25 minutter!




"Tada" som kidsa sier. Nå er den ferdigstekt og skal (forhåpentligvis) glede mine flotte kollegaer i natt.
Nå er ungene sendt til mormor, gubben på jobb og jeg skal sove litt igjen før strikketøyet pakkes og turen går til St Olavs Hospital!
Nyt fredagskvelden med ekte håndarbeidsglede, fordi du fortjener det!


torsdag 16. april 2015

Dag 3/5.. Redesign

Ja nå er jeg halvveis i utfordringen jeg fikk fra min venninne, og i dag ble det redesign, eller omsøm som jeg kansje heller ville sagt. Det har seg slik at skolen som Go'gut'n gåt på Singsaker skole i Trondheim er 100 år i år, I den forbindelse har skolen lagt opp til en heidundrende 100 årsfeiring i Olavshallen. Noen av barna skulle kle seg som om de var fra 1915, og en av disse var altså skolegutten vår.... Heldigvis fikk vi en lapp fra skolen med tips om klær fra 1915. Linskjorte hadde han fra før, og en sixpence han hadde fått av Onkel Frank en gang

Men så var det bukser da.. Det var sannelig ikke enkelt å finne på noe, så jeg tok turen til Fretex som har utrolig mye bra til en billig penge, og jeg kom hjem med en linjakke jeg betalte 20kr for og en dame-linbukse som nesten går i ett med gulvet. Jakken ble raskt lagt til side (den må jeg finne på noe med en annen gang), mens buksa ble sprettet opp i biter. Jeg beholdt glidelåsen og deler av linningen, og hadde egentlig en plan om å lage nikkers, men dengang ei. Det ville han ikke ha, så da ble det langbukser.

Buksene ble først sydd uten sæler, men da ble de ikke helt tidsriktige synes jeg, så jeg fikk festet på noen sæler sydd av rester fra buksebeina. Og at gutten var stolt og glad er det vel ingen tvil om???

Bak har buksa strikklinning så den sitter litt bedre, det er utmerket til sånne som meg som ikke helt klarer å sy etter mål....

Vel det var dagens utfordring! Håper du får en fin håndarbeidskveld. Det skal jeg iallefall ha, med sovende småtroill og 1000 prosjekter på gang...

onsdag 15. april 2015

Dag 2/5...

Utfordringen med å vise frem håndarbeid den kan jo ikke stoppe etter gårdagen! Jeg har jo fortsatt 4 dager igjen! Skrekk og gru tenker du, skal jeg bli den neste som blir utfordret?? Vel den som venter får se, det er faktisk ganske artig dette her! Iallefall for meg. Og dagens håndarbeid er et sjal som jeg er blitt utrolig glad i! Sjalet er designet av en meget spesiell herremann som heter Stephen West. Han laget dette sjalet som et mysteriestrikk der vi fikk en ledetråd i uken over 4 uker...

Jeg hadde jo ikke peiling på hvordan sjalet skulle bli, men i forklaringen sto det noen anbefalinger i fargevalg. Ja, og så ventet jeg med å kjøpe garn til etter ledetråd 2 var kommet slik at jeg kunne tyvtitte på instagram om hvordan sjalet så ut til å bli... Jeg var nemlig med på et mysterie fra denne karen for litt siden og det avslutta jeg og rekte opp fordi det var litt crazy selv etter min smak... Vel sjalet heter Exploration-station. Da jeg skulle handle garn gikk jeg på måfå rundt i byen med en formening om å finne 4 fine blåtoner å strikke i.... Og hadde ikke peiling på hvilket garn jeg skulle bruke.... Jeg kom til en fantastisk flott strikkebutikk i Trondheim som heter Strikke-Bua, der var det en dame som brant for å hjelpe, og jeg fikk utrolig god hjelp!! Hun anbefalte et deilig garn fra BC garn som heter Silkbloom extra fino,og du ser vel at jeg kom ut fra butikken med et helt annet fargevalg enn mitt opprinnelige blå-ønske! Fargene hun hjalp meg å velge likte jeg utrolig godt i bunten, men jeg må ærlig innrømme at jeg ble meget skeptisk mens jeg strikket... Den mørkegrå... Men vettu hva?? Dama traff blink hun, for jeg er blitt så utrolig glad i sjalet mitt, og jeg får veldig mye skryt av fargene! Ta en tur innom dem da vel!!

Men så skal du se en ting da vettu, at jeg har jo 1000 jern i ilden, og for litt tilbake fikk et søskenbarn av meg ei lita taus. Og så har hun ei snelle fra før også. Siden jeg er blitt veldig bitt  av sybasillen måtte jeg jo sy en liten presang... Så det ble sydd like kjoler til de to små.. Hovedstoffet kjøpte jeg i Danmark i fjor sommer, mens stjernen er fra en fantastisk leverandør i Trondheim som heter By Christina! Den minste kjolen er sydd i str 56, mens den største er til storesøster og er i str 86. Størrelsesmerket laget jeg på min Scan'n'cut, som jeg også dro med meg i bagasjen fra USA i høst. Et artig hjelpemiddel som jeg kan altfor lite om enda, men som jeg fortvila prøver å få gubben til å lære seg slik at han kanlære meg... Bruksanvisninger er nemlig ikke min favoritt...det går for tregt...

Vel, det var dagens utfordring... Nå venter disse to herlige nøstene på pinner, så du får ha en strikkefin kveld/natt! Det skal jeg! Iallefall en time til... før jeg må i seng for å være litt uthvilt til lillemor står opp før sola i mårra også! <3 Herlige ungen!






tirsdag 14. april 2015

Utfordringen...

Rett som det er blir man via facebook og instagram utfordret til å legge ut bilder av et eller annet i 5 dager. Være seg sort7hvitt bilder, interiørbilder, hverdagsliv eller andre snodige greier. Jeg prøver å elegant overse disse utfordringene da de minner meg fryktelig mye om barndommens forhatte kjedebrev... "dersom du videresender dette til 100 venner innen 5 dager mottar du masse godteri, og bryter du kjedebrevet går det deg ille...." Vel jeg brøt alle, og her er jeg i beste velgående!

Så var det denne utfordringen da.. en barndomsvenninne utfordret meg til å vise frem et håndarbeid  hver dag i 5 dager! Håndarbeidsgal som jeg er kunne jeg jo ikke la denne sjansen gå ifra meg! Og her er jeg, en dag for seint ute, men jeg skylder på nattevaktståka.

Så hva er et håndarbeid? Jeg er jo glad i å både sy, strikke og hekle. Så her kommer svaret på min første utfordring. Et snurreskjørt til lillemor! Det er sydd av gubbens gamle dongeribukser, rosete stoff fra min meget aktive, men nå pensjonerte karriere som quilter, en gammel blonde og litt "stæsj".

 "Stæsjet" er laget/brodert med denne artige saken her som vi kjøpte da vi var i USA i høst. En kjempe-artig enkel broderingsmaskin som kan brukes til å lage tekst og fine bilder på alt fra hånd-duker, klær, ja kun fantasien setter grenser. Den ble fraktet hjem i håndbagasjen, og den gikk noen runder i røntgenmaskinen før den slapp ombord i flyet!! Men nå er den her og jeg bruker den altfor lite, for det er egentlig veldig gøy!





Jeg bestemte meg for å brodere på noen vers som minte meg om skjørtet og lillemor. Og et av de var et minne fra en av barndommens minnebøker. Verset hadde en kjær tante av meg skrevet i min første minnebok, og det har jeg tenkt på mange ganger når jeg har fått verden i fleisen. "Bjørka har ingen roser på gren, men satt du der ......, så hadde den en!"
Kanskje ikke helt heldig med valget av trådfarge, men det "vart no sånn"




"Roser er røde, fioler er blå, druer er søte og du er likeså", er også et av barndommens fine minnevers. Men så har det seg slik at jeg som regel synes at druer overhodet ikke er søte, men at de derimot ofte smaker som det engelske ordet "grapes" og vår grape-frukt, nemlig sure! Haha, så derfor ble det den engelske utgaven "Roses are red, violets are blue, sugar is sweet, and so are you".


Mønsteret på skjørtet sier du? Vel jeg tok utgangspunkt i et tips jeg fant om snurreskjørt! Så brettet jeg arket med mønsteret en gang til, og fikk ( deler som skulle bli til et skjørt, men husk å legge til litt søm-monn). Artig sying, og jeg trenger vel ikke si at det ble veldig populært siden det snurrer og snurrer og snurrer...

Men så vil vel kanskje noen si at søm er søm, men at strikking er skikkelig håndarbeid?? SÅ da legger jeg ved et bilde av en topp jeg nettopp har strikket ferdig til lillemor. Denne er fra Paelas og heter floratopp. Jeg valgte å strikke den i Sandnes minialpakka, fordi det var det jeg hadde, og fordi jeg tenkte den kunne lune litt til neste vinter. Jeg brukte i overkant av 2 nøster til den største størrelsen, og har enda ikke festet trådene fordi jeg har bestilt sommer selv om det har snødd litt i dag!
Et detalj-bilde fra det vakre mønsteret på forstykket. Jeg har planer om å strikke flere slike, kanskje en til meg selv, en gang....









Vel det var dagens utfordring, så får vi se hva morgendagen bringer... Nå skal jeg servere muffins til småtrollene og deres venner som har blitt med hjem etter skole og barnehage, før jeg fyker på årsmøte i FAU. Men vettu hva jeg gleder meg til?? I kveld, når ungene er lagt, huset er stille og jeg kan ta frem strikketøyet mitt!!

Og du, ha en fin håndarbeidsdag du også! Kos deg og nyt dagene!!




fredag 20. mars 2015

Luer til en god sak!

En skulle nesten tro jeg har gått under jorda, men det har jeg altså ikke, men har vært så sløv med å skrive her. Litt på grunn av tidsnød, og mye på grunn av at jeg har klart å ødelegge linsa til kameraet slik at jeg ikke får tatt gode bilder mer. JA jeg kan kjøpe ny linse, men jeg bruker jo heller penger på stoff og garn jeg vettu!

Men nå da så følte jeg at her var noe som måtte ut! Stoffpusheren min ByChristina oppfordret til å sy luer å lever til henne. Hun skal igjen levere disse til St. Olavs Hospital her i Trondheim, hvor de forhåpentligvis kommer til å glede både barn og voksne som er rammet av kreft.


Vel, jeg kunne jo ikke la være å bidra, så fikk klipt og sydd til sammen 20 luer, som i dag skal leveres til denne flotte initiativtakeren samtidig som jeg skal hente meg mer stoff..

Bilde fikk jeg også tatt, på en litt vel akrobatisk måte, som jeg er glad ingen fikk festet på film! Haha! Det endte med at jeg klatret opp på kjøkkenbenkene, med et bein på hver side av døråpningen til spisestua. Jeg hadde lagt luene på spisebordet et stykke ifra døråpningen, og fikk med telelinsa et nesten bra bilde. Og JA jeg hadde reine sokker og har vasket av kjøkkenbenkene etterpå. Det hører med til historien at lillemor på 4 år strengt utbrøt mamma hva gjør du? det der er ikke lov, jeg skal si det til pappa!"

Hehe! Nå er solformørkelsen sett gjennom solbriller og CD-plater, kanskje ikke helt etter boka, men øynene fungerer og jeg skal sy!!

Ha en fin dag alle sammen!


mandag 17. november 2014

Ull er tull og bambus er gull??

Med fare for å sette sinnene i kok med overskriften min i dag... Er dette riktig? Det kommer helt an på hvem du spør. Jeg elsker ullundertøy, ullsokker, ullvotter og ull i alle ender fordi det varmer og isolerer og klør ikke...hos meg. Spør du 6-åringen min får han hysterisk anfall og akutt kløsyke om jeg kommer med det deiligste ullundertøyet, så han mener definitivt at overskriften stemmer. Og på en eller annen måte er denne kløsyken av ull fryktelig smittsom, så nå sier også lillemor at ull klør...

Derfor gikk jeg i høst til innkjøp av bambus-stoff i metervare hos et finsk firma som heter Myllymuksut. Bambus er et fantastisk stoff som varmer som ull i kulda, men som kjøler i sommervarmen sies det. Nå gjenstår det å prøve denne påstanden da. En ting er iallefall sikkert; at påstanden om at det kjennes som silke mot huden stemmer, for ungene elsker det!

En body str 56 i deilig bambus.
Fram med symaskinene...JA du leste riktig, jeg har flere (litt flau) men jeg har 5 stk som står på geledd på sybord og sybenker rundt i den lille håndarbeidshula mi som er overfylt av garn og pinner, stoff og symaskiner, og gubbens fjernstyrte fly og Quad-helikoptere. Men jeg skulle jo ikke vise dere rotrommet mitt... (det kan jeg vise dere når jeg har rydda). Jeg skal vise dere klær sydd i deilig bambus!



 Go'gut'n her får som skrevet hysterisk anfall av ullundertøy. Til nød kan det fortsatt gå an å bruke stilongser laget av merinoull, men ikke snakk om at han vil ha gensere på seg. Men vi bor i trøndelag, og selv om det er spådd en mild og snøfri vinter (håper det blir skiføre jeg da) er det jo kaldt lell. Og særlig til disse små som har uteskole en hel dag, og som løper rundt og blir svette for så å sette seg ned med matpakken.... Da er egentlig ull gull, men nei...så derfor sydde jeg en bambustrøye til han, den er deilig og myk og varm! Og han vil bruke den!! Hurra!!

I tillegg klipte jeg ut en hjelmlue som jeg sydde sammen, og den har han blitt så glad i så den er produsert i mange farger og i flere eksemplarer. For det må jo være flotte gaver? Lua er på plass, og du slipper at det trekker i nakken og blåser i halsen! Lua er klipt etter en hjelmlue gubben kjøpte da han drev å kjørte moped til/fra jobb på vinterstid i sine yngre dager! Genial passform, og lett å forminske/øke størrelsen på. Disse passer til barn fra 4 år og til lekne gutter (og jenter) på 90+.
Det finnes flere der de kommer fra, og det er bare å ta kontakt om noen ønsker å kjøpe en lue!


Jeg har også sydd en annen type hjelmlue, som har en bedre passform for de minste barna. Go'gut'n her sa at denne var for barnslig, men det tror jeg var stoffet...
Men selv om de lærde strides om ull klør eller ikke er det jo ingenting som kan måle seg mot skikkelig gode ullsokker!! Selv 6-åringen måtte innrømme at mammas siste strikketøy var gull!! Ullsokker i dobbelt alpaca falt i smak.. "mamma..dette må jo være verdens aller beste sokker!" Hurra! Og vettu hva?? Han brukte dem rett på huden! Uten noe sokk under! Jeg sa:"her gutten min, jeg har strikket sokker i alpaca til deg...."  Forstå det den som vil, kanskje kløsyka har gitt seg??

Ha en strikkefin kveld! 
Det skal jeg, med griselabber (syltelabber) og et ørlite glass øl!!

søndag 17. august 2014

SKOLETUT !!

Tenk! I morgen har vi en liten kar som skal begynne på skolen!! Jeg synes sannelig ikke det er lenge siden jeg tumlet hjem fra fødestua i halvkoma med en liten bylt i armene. Men nå er altså dagen her! Og det er en stor stor dag hvor vi må gjøre ordentlig stas på go'gut'n vår! Det som var spennende da jeg begynte på skolen, det å være med å kjøpe ny skolesekk og flott penal er ikke lenger så aktuelt. Her vi bor får alle førsteklassinger orange sekker. Og penal er ikke ønskelig på skolen fordi det distraherer ungene! De er visstnok mye mer distre nå for tiden enn det vi var (haha)...

Så da var det store spørsmålet, hvordan skal vi gjøre denne første skoledagen så spesiell som mulig slik at den blir husket som noe positivt og godt? Jo svaret vi kom opp med var SKOLETUT! Jeg fikk ideen av en flott kollega som kommer fra Tyskland. Der har ungene, visstnok i over 200 år, gleder seg til denne skoletuten ved skolestart, og hun kunne fortelle at nå var den introdusert i Norge. Skoletuten er et stort kremmerhus som vi fyller med alt en kan tenkes å trenge til skolestart. En førsteklassing trenger jo ikke all verden, men litt bokbind, navnelapper, lim, tape, saks, viskelær, blyanter og linjal er jo alltid kjekt å ha.
I tillegg pakka vi oppi ei lommelykt og en hengelås. Hvorfor hengelås?? Jo av den enkle grunn av at han i lang tid har ønsket seg sin helt egen hengelås. "Hva skal du ha den til da gutten min? Vet ikke jeg mamma, det er bare artig å ha en hengelås!" Det ramla sannelig oppi en bitteliten godtepose også, samt et hefte med klistremerker med hans navn på.

Den nye blå matboksen fikk ikke plass oppi skoletuten, så den må han få ved siden av. Så får mor arve hans gamle røde matboks!

Så gjenstår å se hva morgendagen bringer! Jeg gleder meg iallefall til å vekke han, og å gi han skoletuten!

Så gruleder jeg meg (for å sitere Karsten i Karsten og Petra) jeg meg til å følge den lille karen vår til hans aller første skoledag, og starten på resten av hans liv. Tenk så heldige vi er!!